Norske Folkeeventyr

De skapningene helten møter i eventyrene, er oftest folk og fe fra den virkelige verden. Det kan være konger og prinsesser, prester og lensmenn, men også gamle koner, fattigfolk og forskjellige dyr og fugler. I tillegg inneholder mange eventyr fabelvesener og andre overnaturlige vesener fra den «sekundære verdenen». Forestillingene og skapningene skifter fra land til land. Ofte har de mytologisk opphav, gjerne knyttet til krefter i naturen. I Norge vil troll og trollkjerringer være blant de vanligste, i tillegg til underjordiske skapninger som tuftekaller, gråmenn, huldre- og haugfolk. Dessuten er det eventyr om huldre, nøkker, fossekaller og drager. I Europa kan en ellers støte på disse overnaturlige eventyrskikkelsene og vettene:

• Alv forekommer gjerne i engelske og danske eventyr.
• Dverger er vanlige i tyske eventyr samlet av Brødrene Grimm.
• Engler opptrer ofte hos Brødrene Grimm, sjeldnere i Norge.
• Feer beskrives gjerne i engelske og tyske eventyr. De er knyttet til de engelske fairies og er beslektet med alvene.
• Hekser opptrer i danske og tyske eventyr. I Norge blir de gjerne kalt trollkjerringer.
• Jetter, riser eller jutuler er kjempestore, onde troll. Betegnelsen «jette» brukes særlig i Danmark og Sverige (rise). De tilsvarer omtrent giant i engelsk kultur.
• Nisser er ikke så vanlig i eventyrene, men finnes oftere i sagn. Unntaksvis kan man treffe på gråtasser eller underjordiske. Disse nevnes ofte under fellesbetegnelsen tusser.
• Nymfer, havfruer og najader er vanligere i Danmark og europeiske fortellinger.
• Troll er opprinnelig det samme som jetter, men forekommer også som mindre vesener.

Kilde: Wikipedia