Norske Folkeeventyr

Det var engang en skytter som var ute i skogen; så møtte han myrsnipa.

“Kjære vene, skyt ikke mine barn!” sa myrsnipa.

“Hva er det for noen som er dine barn da?” spurde skytteren.

“De vakreste barna i skogen går, er mine!” svarte snipa.

“Jeg får vel ikke skyte dem da,” sa skytteren.

Men da han kom tilbake, hadde han i hånden et helt knippe myrsniper som han hadde skutt.

“Au, au! hvorfor skjøt du barna mine likevel da!” sa snipa.

“Var det dine barn dette?” spurde skytteren – “jeg skjøt de styggeste jeg fant, jeg.”

“Å ja!” svarte snipa, “vet du ikke at hver synes best om sine barn?”